Vi vant Byggeskikksprisen og fikk hedrende omtale 2020

Krambugata 2 B

Vi vant Byggeskikksprisen og
fikk Hedrende omtale 2020

Trondheim Kommune deler hvert år ut en byggeskikkpris til et bygg eller anlegg som de ønsker å hedre for god byggeskikk. I 2020 er det Krambugata 2/Peter Egges plass som ble kåret til vinner. Dette er et prosjekt vi er veldig stolte av og som har vært spennende på mange ulike måter. Prosjektet er gjort i samarbeid med Pir ll Arkitekter og Key Arkitekter. Bilder og informasjon om prosjektet finner du på her, og ønsker du å lese juryens begrunnelse finner du den her.

01.10.2021

Les også

Grøntarealer, grønne fingre; GRØNN STRATEGI

Grøntarealer, grønne fingre;
GRØNN STRATEGI

Vi har etter hvert fått store og varierte grøntarealer å ta vare på. Det kan være alt fra enkel plen på Tunga, til en gammel allè på Kvilhaugen, til et stor og moderne park på Grilstad Marina eller en liten rabatt i Haakon VIIsgate. Det skal se pent og stelt ut, uten å være for arbeidskrevende.

Som et ledd i vår GRØNN STRATEGI har vi behov for å ha fagkompetanse på huset. Hilde, vår nyansatte gartner, har mye å sette seg inn i, og få oversikt over.  Kan vi i tillegg være mer bevisst på bærekraft? Her må det legges planer!

01.10.2021

Les også

Tegl på gamle og nye bygg

Tegl på gamle og nye bygg

Vi har tegl på flere av våre bygg, både gamle og nye. På våre nye bygg har vi valgt tegl først og fremst fordi vi synes det er vakkert, men tegl har også flere andre gode egenskaper som vi ønsker å trekke fram.

    • Naturlig
      Teglstein er et naturmateriale som ikke belaster miljøet. Murstein er brent ved en så høy temperatur at alt organisk materiale forsvinner
    • Godt inneklima
      Tegl har ingen tett membran som hindrer den i å puste. Den inneholder ingen organiske materialer eller kjemikaler som avgir helseskadelige gasser. Tegl angripes ikke av sopp, råte, skadedyr eller insekter.
    • Vedlikehold og levetid
      Teglstein har lengre levetid enn de fleste andre byggematerialer, minst 150 år i henhold til miljødeklarasjoner for tegl.
    • Magasinerer varme
      Tegl magasinerer varme om dagen og avgir den utover natten.
    • Tegl er brannsikkert og har meget god lydisolerende evne
01.10.2021

Les også

«Lættis» på Peter Egges Plass!

«Lættis» på Peter Egges Plass!

Peter Egges Plass får nå et helt nytt dekke. Her jobbes det med steinlegging av utearealet. Sammen med BN Entreprenør og Anleggspartner 1 drives anlegget fossilfritt. Det brukes EL-maskiner, blant annet hjullaster, gravemaskin og vibrasjonsplate. Biler og maskiner som ikke går på strøm går på Fossilfritt drivstoff.

01.10.2021

Les også

Ved Nidelvens bredd

Kjøpmannsgata 51

Ved Nidelvens bredd

Kjøpmannsgata 51
Foto: Koteng Eiendom AS

Under noen av bryggene er det satt opp tørrmurer som har som formål og hindre utgraving av massene på elvebredden. Den slipper flovannet gjennom og har ingenting med flomvernet å gjøre, da det finnes flere betongmurer innenfor som tar seg av det. Den har heller ingenting med bæringen av bryggen å gjøre, det sørger pælene for. I Kjøpmannsgata 51 hadde muren begynt å falle sammen og mange av steinene hadde begynt å forvitre. Muren har bestått av mye forskjellige stein, noe som er gjenbrukt fra andre bygninger i byen. Blant disse er kleberstein, som trolig er rester fra en av de mange kirkene i området. Noe er dårlig stein som smuldrer opp.  Viking Bakken, mureren vår, og Fredrik Lyse har plukket ned hele muren. De har tatt vare på de steinene som kan brukes og bygd muren opp igjen. Det er gjenbrukt så mye av den gamle muren som mulig. Dette har skjedd over en lang periode, da det kun kan jobbes på fjære sjø.

Snart er den ferdig, og fint blir det.

01.10.2021

Les også

Trondhjems Nagle og Spikerfabrik

Mellomila 56

Trondhjems Nagle og Spikerfabrik

Mellomila 56 Trondhjems Nagle- og spikerfabrik. Foto: NTNU-Universitetsbiblioteket
I forbindelse med vårt boligprosjekt Mellomila 57, har vi tidligere blant annet skrevet om Iladalenpark som ligger som en forlengelse av utearealet.  En annen nabo til prosjektet er tidligere «Trondhjems Nagle og Spikerfabrikk», i dag Nedre Ila 39.

Det var i fredelige og idylliske omgivelser bedriften «Trondhjems Traadspigerfabrik» etablerte seg første gang. I enden av Ilavassdraget og med småhusbebyggelsen i Ilsvikøra som nærmeste nabo, flyttet bedriften inn i de gamle møllelokalene Pienes Mølle i 1897. Det var industrigrunder Adolf Øien og Emil Grønning som stod bak nyskapningen. I en årrekke ble det produsert spiker, stift, kramper og ståltråd. Bedriften skiftet navn til Trondhjems Nagle og Spikerfabrikk i 1918. Spikerpakker med TNS-etikett ble standardvare for håndverkere og i privathjem i hele Midt- og Nord-Norge.

Etter 2.verdenskrig utvidet TNS produksjonen. Ny smie, jernlager og klipperibygg ble reist. Lade Metall og Møllehaugen spikerverk ble innlemmet i virksomheten.

I 1969 fikk et samarbeid med en NTH-student store følger. Studenten hadde en ide til en vibrasjonsdempende verktøyholder. Denne ble utviklet ved TNS i samarbeid med SINTEF, til et avansert nisjeprodukt for verkstedindustrien. I 1972 tok de verdenspatent på produktet under navnet «Silent Tools». Produksjonen endret seg nå fra spiker til skruer og verktøy.

I 1983 ble TNS kjøpt av Trondheim Jernindustri, og navnet ble endret til det mer eksportrettede Teeness AS i 1986. I dag er bedriften lokalisert i nye og større lokaler i Ranheimsveien på Grilstad, under navnet Sandvik Teeness AS.

Mellomila 56
Den gamle spikerfabrikken transformert til kontorbygg. Foto: Koteng Eiendom AS
01.10.2021

Les også

Slik kunne Mathesongården ha sett ut

Olav Tryggvasonsgate 14

Slik kunne
Mathesongården ha sett ut

Olav Tryggvasonsgate 14
2-Udkast-Facade-Strandgaden-w. Fra Trondheim Byarkiv

Når vi skal gjøre endringer i et bygg er vi alltid på leiting etter referanser.  Da finner vi av og til gamle skatter. Før som nå blir det gjennomført konkurranser i forbindelse med nybygg. Når Mathesongården skulle bygges på slutten av 1800-tallet fikk flere arkitekter muligheten til å tegne «udkast». Vi har fått lov å kopiere disse tegningene som den forrige eieren Terje Ness, hadde liggende.

Her var det forslag fra blant annet Einar Halleland  fra Haugesund, som før århundreskiftet arbeidet innenfor en tyskpreget historisme. Etterhvert gikk han over til en mer konsekvent jugendstilsarkitektur og har bla tegnet 12 jugendbygninger i Ålesund.

Andre forslag er fra Solberg og Christensen; Trondheimsarkitekter, som blant annet har tegnet Strinda Kirke.

Den siste skissen er fra Karl Norum, som ble den utvalgte arkitekten. Karl Norum var opprinnelig fra Levanger, men hadde i hovedsak sitt virke i Trondheim, og er kjent som en av de store norske jugendarkitektene. Han har tegnet kjente Trondheimsbygg som Britannia, Postgården og Hjorten.

01.10.2021

Les også

Stjerna i Carl Johans gate 3

Carl Johans gate 3

Stjerna i Carl Johans gate 3

I mai 2014 byttet vi ut den slitne stjerna i Carl Johans gate 3. Den gamle reklamestjerna til A.Dahl & Co har fungert som et landemerke i Trondheim. Stjerna var dessverre forbi redning og fungerte i hovedsak som fuglehus. Vi valgte derfor å lage en ny, lik stjerne med god hjelp av Rustfrieksperten og Skilt og Reklame. Reklamen ble borte og neonlys ble skiftet ut med ledlys. Du ser den ekstra godt nå på denne mørke tiden av året. Løft blikket neste gang du ferdes i Midtbyen, så får du kanskje øye på den.

01.10.2021

Les også

Historisk funn på Peter Egges plass

Historisk funn på Peter Egges plass

Krambugata 2 B
Foto: Adresseavisen

Det hele startet i fjor høst. Vi skulle i gang med bygging av et nytt næringsbygg på Peter Egges plass, og det ble i den forbindelse satt i gang forundersøkelser i regi av NIKU på plassen hvor bygget skulle stå. Allerede her ble det gjort spennende oppdagelser. Gamle steinfundamenter til en kirke, samt flere graver skjulte seg under bakken. Etter disse undersøkelsene bestemte Riksantikvaren at det skulle gjennomføres en større utgravning før byggestart.

Det skulle vise seg å bli begynnelsen på et fantastisk eventyr. Etter hvert som arkeologene gravde seg nedover, åpenbarte det som skulle vise seg å være det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over 100 år.

Klemenskirken har vært et mysterium for arkeologer og historikere. Funnet av det som var Trondheims første kirke, kirken hvor de første pilgrimene valfartet til, kirken hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i 1031 – ett år etter slaget på Stiklestad, kirken som nå skal være med på å fortelle historier om den eldste urbane aktiviteten i Trondheim, gir funnet en ekstremt høy historisk verdi.

Koteng Eiendom har fulgt hele prosessen nøye, og har stor respekt for betydningene disse funnene har for identiteten til byen vår. Dette vil bety at vi i neste omgang, i samarbeid med Riksantikvar og arkeologiske myndigheter, vil gjøre historien tilgjengelig for folk flest på best mulig og mest egnet måte.

 

Du kan lese mer om funnene herherherherher og her.

01.10.2021

Les også

Bryggene i Kjøpmannsgata

Bryggerekka i Trondheim

Bryggene i Kjøpmannsgata

Bryggerekka i Trondheim
Bryggene i Kjøpmannsgata. Foto: Ubib

Inspirert av aktiviteten rundt bryggerekka i Kjøpmannsgata den siste tiden, ønsker vi å dele litt historie fra noen av våre gårder.
Historisk sett var Kjøpmannsgata en av de viktigste handelsgatene i byen, det er derfor spennende at handelen nå i større grad får vende tilbake, ved tiltak som for eksempel Bryggerekka bruktmarked.

Fra de eldste tider har byens kjøpmenn og andre grunneiere hatt sjøboder, brygger for lasting/lossing og oppbevaring av varer. Bryggene lå langs Nidelven og langs sjøen, ofte i tilknytning til eiernes bygårder. Under Kong Sverre ble bryggene brukt som forsvarsverk mot elven. Det ble bygd skjermer og ganger hvorfra man kastet stein ned på fienden.

Før 1681 (før Cicignon) hadde Kjøpmannsgårdene vest for elven eiendommer med fasade mot Krambugata, og ble avsluttet av en brygge mot elven. Under bybrannen i 1681 gikk alle bryggene ved Nidelven tapt. Under bybrannen i 1708 derimot, ble bryggene reddet takket være Cicignons brede Kjøpmannsgate. At gaten ble gjort 60alen bred, og at den i seg selv ble lagt på to plan, forbundet med en skråningen ned mot bryggerekka med trerekke på toppen, var en effektiv sikring. Dette var viktig for å sikre bryggene hvor hele byens vareholdning var lagret.

De eldst bevarte bryggene ved Nidelven er fra 1700-tallet. Bryggene er av mønster etter de nordtyske byene, tett i tett med gavlen mot elva. Avstanden mellom dem er to dråpefall = en alen = 0,637 cm. Bryggene ble etter hvert underlagt murtvang, noe som hindret nybygg og førte til merkelige konstruksjoner.

Fra starten av 1800-tallet og utover ble det nedgangstider for handelen i Kjøpmannsgata. Elven ble grunnere noe som skapte problemer for skip som skulle inn og legge til. I tillegg ble konkurransen med Fjordgata vanskeligere mot slutten av 1800-tallet.

Med arkitekt Sverre Pedersen i spissen ble det i 1930-årene utarbeidet en plan om å rive bryggerekka langs Nidelven, og erstatte bryggene med moderne blokker i funkisstil som skulle romme både bolig og næring. Denne planen ble aldri realisert. Bryggene regnes i dag som svært verneverdige.

Bryggerekka i Trondheim
Bryggerekka. Foto: Koteng Eiendom AS

En av våre brygger er Kjøpmannsgata 51. Den ble bygd i 1853 av konsul Einar Gram, senere ordfører i Trondheim (1861). Han overtok eiendommen etter sin far Jacob S. Gram, som drev stort innen trelast og kjøpte opp flere gårder og eiendommer i trøndelag.

Bryggen er helt typisk for 1850-talls bryggene, og en av de siste som er bygd på tradisjonell måte med laft og bod inndeling. Den hadde boder kun i de to nederste etasjene, ingen svaler, men åpne rom ut mot elva.

Ettar at Gram solgte bryggen har den hatt mange forskjellige eiere. I 1913 ble bryggen eid av Norman Statland, som blant annet bygde stall i 1.etg. Fra 1940 til 1986 var det Johan Brobakke & sønn som eide bryggen, noe som har gjort at bryggen ofte har blitt omtalt som Brobakkebrygga.

På 70-tallet ble det innredet forretningslokaler i 1.etg og et mindre kontor i 2.etg, men 3/4 deler av brygga var fremdeles lager.

Vi tok over i 1986 og har siden totalrehabilitert til kontor- og forretningslokaler.

01.10.2021

Les også