Visste du at landets første 17.mai tog gikk fra Ila?

Ilaparken

Visste du at
landets første 17.mai tog gikk fra Ila?

De fleste kjenner Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson som grunnleggerne av 17.mai-toget slik vi kjenner det i dag. Henrik Wergeland gjennom sine taler og dikt, og Bjørnstjerne Bjørnson gjennom sitt engasjement som resulterte i det første barnetoget 17.mai 1870.

Det aller første folkelig 17.mai toget derimot, ble etablert mange år tidligere. Dette var det en danske ved navn Matthias Conrad Peterson som var iniativtaker for. Peterson kom flyttende fra Slesvig og etablerte seg fort som en foregangsmann i norsk journalistikk. Han var utgiver og redaktør av Throndhjemske Tidende, og senere redaktør av og medarbeider i en rekke periodiske publikasjoner.

Peterson observerte tidlig at det bare var fiffen som feiret 17.mai, folk flest deltok ikke i feiringen. Peterson så det derfor som sin pedagogiske oppgave å opplyse allmenheten om hvorfor grunnlovsdagen er så viktig.

Han skrev en rekke artikler i Adresseavisen for å minne folk på hvorfor vi feirer 17.mai. I 1824 satt han inn en stor annonse i avisen hvor han skrev om grunnlovsdagen. Dette førte til et lite folketog som startet på Ilevollen i Trondheim.

Peterson fortsatte å belære folk gjennom avisartikler, og i 1826 tok tusener av mennesker Petersons oppfordring på alvor. Folk fra alle klasser og lag møttes på Ilevollen til tidenes første folkelige og offentlige 17.mai-tog.

I 1827 spredte feiringen seg over landet og helt til Christiania, hvor også Stortinget markerte dagen.

Trondheim kommune satte i 1997 ned ei støtte på Ilevolden til minne om Peterson.

Ilaparken
Foto: Koteng Eiendom AS
01.10.2021

Les også

Ved Nidelvens bredd

Kjøpmannsgata 51

Ved Nidelvens bredd

Kjøpmannsgata 51
Foto: Koteng Eiendom AS

Under noen av bryggene er det satt opp tørrmurer som har som formål og hindre utgraving av massene på elvebredden. Den slipper flovannet gjennom og har ingenting med flomvernet å gjøre, da det finnes flere betongmurer innenfor som tar seg av det. Den har heller ingenting med bæringen av bryggen å gjøre, det sørger pælene for. I Kjøpmannsgata 51 hadde muren begynt å falle sammen og mange av steinene hadde begynt å forvitre. Muren har bestått av mye forskjellige stein, noe som er gjenbrukt fra andre bygninger i byen. Blant disse er kleberstein, som trolig er rester fra en av de mange kirkene i området. Noe er dårlig stein som smuldrer opp.  Viking Bakken, mureren vår, og Fredrik Lyse har plukket ned hele muren. De har tatt vare på de steinene som kan brukes og bygd muren opp igjen. Det er gjenbrukt så mye av den gamle muren som mulig. Dette har skjedd over en lang periode, da det kun kan jobbes på fjære sjø.

Snart er den ferdig, og fint blir det.

01.10.2021

Les også

Trondhjems Nagle og Spikerfabrik

Mellomila 56

Trondhjems Nagle og Spikerfabrik

Mellomila 56 Trondhjems Nagle- og spikerfabrik. Foto: NTNU-Universitetsbiblioteket
I forbindelse med vårt boligprosjekt Mellomila 57, har vi tidligere blant annet skrevet om Iladalenpark som ligger som en forlengelse av utearealet.  En annen nabo til prosjektet er tidligere «Trondhjems Nagle og Spikerfabrikk», i dag Nedre Ila 39.

Det var i fredelige og idylliske omgivelser bedriften «Trondhjems Traadspigerfabrik» etablerte seg første gang. I enden av Ilavassdraget og med småhusbebyggelsen i Ilsvikøra som nærmeste nabo, flyttet bedriften inn i de gamle møllelokalene Pienes Mølle i 1897. Det var industrigrunder Adolf Øien og Emil Grønning som stod bak nyskapningen. I en årrekke ble det produsert spiker, stift, kramper og ståltråd. Bedriften skiftet navn til Trondhjems Nagle og Spikerfabrikk i 1918. Spikerpakker med TNS-etikett ble standardvare for håndverkere og i privathjem i hele Midt- og Nord-Norge.

Etter 2.verdenskrig utvidet TNS produksjonen. Ny smie, jernlager og klipperibygg ble reist. Lade Metall og Møllehaugen spikerverk ble innlemmet i virksomheten.

I 1969 fikk et samarbeid med en NTH-student store følger. Studenten hadde en ide til en vibrasjonsdempende verktøyholder. Denne ble utviklet ved TNS i samarbeid med SINTEF, til et avansert nisjeprodukt for verkstedindustrien. I 1972 tok de verdenspatent på produktet under navnet «Silent Tools». Produksjonen endret seg nå fra spiker til skruer og verktøy.

I 1983 ble TNS kjøpt av Trondheim Jernindustri, og navnet ble endret til det mer eksportrettede Teeness AS i 1986. I dag er bedriften lokalisert i nye og større lokaler i Ranheimsveien på Grilstad, under navnet Sandvik Teeness AS.

Mellomila 56
Den gamle spikerfabrikken transformert til kontorbygg. Foto: Koteng Eiendom AS
01.10.2021

Les også

Slik kunne Mathesongården ha sett ut

Olav Tryggvasonsgate 14

Slik kunne
Mathesongården ha sett ut

Olav Tryggvasonsgate 14
2-Udkast-Facade-Strandgaden-w. Fra Trondheim Byarkiv

Når vi skal gjøre endringer i et bygg er vi alltid på leiting etter referanser.  Da finner vi av og til gamle skatter. Før som nå blir det gjennomført konkurranser i forbindelse med nybygg. Når Mathesongården skulle bygges på slutten av 1800-tallet fikk flere arkitekter muligheten til å tegne «udkast». Vi har fått lov å kopiere disse tegningene som den forrige eieren Terje Ness, hadde liggende.

Her var det forslag fra blant annet Einar Halleland  fra Haugesund, som før århundreskiftet arbeidet innenfor en tyskpreget historisme. Etterhvert gikk han over til en mer konsekvent jugendstilsarkitektur og har bla tegnet 12 jugendbygninger i Ålesund.

Andre forslag er fra Solberg og Christensen; Trondheimsarkitekter, som blant annet har tegnet Strinda Kirke.

Den siste skissen er fra Karl Norum, som ble den utvalgte arkitekten. Karl Norum var opprinnelig fra Levanger, men hadde i hovedsak sitt virke i Trondheim, og er kjent som en av de store norske jugendarkitektene. Han har tegnet kjente Trondheimsbygg som Britannia, Postgården og Hjorten.

01.10.2021

Les også

Stjerna i Carl Johans gate 3

Carl Johans gate 3

Stjerna i Carl Johans gate 3

I mai 2014 byttet vi ut den slitne stjerna i Carl Johans gate 3. Den gamle reklamestjerna til A.Dahl & Co har fungert som et landemerke i Trondheim. Stjerna var dessverre forbi redning og fungerte i hovedsak som fuglehus. Vi valgte derfor å lage en ny, lik stjerne med god hjelp av Rustfrieksperten og Skilt og Reklame. Reklamen ble borte og neonlys ble skiftet ut med ledlys. Du ser den ekstra godt nå på denne mørke tiden av året. Løft blikket neste gang du ferdes i Midtbyen, så får du kanskje øye på den.

01.10.2021

Les også

Sommergården

Torvet - Sommergården

Sommergården

Kongensgate 14 - Sommergården
Foto: nasjonalbiblioteket

Sommergården også kalt Svaneapoteket, er et av Trondheims store trepalèer.

Hoffagent og apoteker Otto Sommer kjøpte i 1770 flere små eiendommer som senere skulle bli tomta der Sommergården står i dag. I 1774 rev han flere mindre trehus før han begynte byggingen i 1775. En pådriver for prosjektet var Sommers kone Hanna, født Meincke, som var datter av en av byens rikeste kjøpmenn.

Gården stod ferdig i 1777 og var da en av byens største og arkitektonisk mest utsmykkede bygårder.

Gården ble bygget som en kvadratisk bygning med en 28,7 meter lang hovedfløy mot Kongens gate, og med en sidefløy i samme stil på 24 meter mot torgets nordøstre kant. Den hadde høyere grunnmur, større etasjehøyde og flottere inngangsparti enn for eksempel Hornemannsgården, som var oppført på den andre siden av gaten noen år tidligere. Gården ble bygget med seteritak og midtgavl, hovedinngangen ble utsmykket med to toskanske søylepar og en lav attika.

Interiørmessig hadde gården opprinnelig en gjennomgående midtgang med en stor stue på hver side. Den største dagligstuen var på over 70kvm, og var utsmykket med håndmalte scener på tapet, basert på scener fra Josefs historie.

Da Sommer døde i 1792 tok Hanna hånd om gården til hun døde i 1832, 104 år gammel.

Gården ble da solgt til apoteker Christian Fredrik Møllenrop som eide Svaneapoteket, byens andre apotek. Svaneapoteket flyttet hit i 1835 etter en ombygging, hvor det senere har hatt tilhold. Under ombyggingen ble seteritaket omgjort til et enklere valmtak, mens vinduene som opprinnelig hadde en frodig utforming ble byttet til fordel for en enklere og renere variant av empire.

Den neste store ombyggingen ble ikke gjort før 1935-36. Arkitekt Erling Gjone ledet arbeidet hvor de blant annet senket gulvene i første etasje og rev den høye trappen ut mot Kongensgt. Innvendig ble gården modernisert i 1973.

Gården tilhørte de forskjellige apotekerne fram til 1970, da den ble overtatt av Trondhjems Sparebank. De ville rive og bygge nytt, men møtte heftig motstand og solgte til Norges Samemisjon i 1974. Apotekerdriften fortsatte i byggets første etasje.

Den 29.juli 1983 ble Sommergården vedtatt fredet, og i 1996 ble de hvite ytterveggene malt i en lys okerfarge på lik linje med de andre trepaleene.

Sammen med EC Dahls Eiendom tok vi over gården i 2007. I samarbeid med fylkesantikvar ble gården rehabilitert i 2010-11.

 

Sommergården i dag.

01.10.2021

Les også

Jul hos A. Dahl & Co

Olav Tryggvassonsgate 16

Jul hos A. Dahl & Co

Olav Tryggvassonsgate 16
Olav Tryggvassonsgate 16 – Butikklokale. Foto: A. Dahl

Førjulstid og alle byens gater og butikkvindu er pyntet til jul. I arkivet vårt har vi funnet fram et bilde fra en juleutstilling hos A.Dahl & Co, som i over 100 år holdt til i en av våre gårder, Olav Tryggvasons gate 16. Her har de pyntet butikken med små bomullsdotter hengende fra en tynn snor. En vakker utstilling som har blitt til etter et langt og tålmodig arbeid. Bilde nummer to viser en julepyntet Olav Tryggvasons gate i 1950. Her ser man A.Dahl og Co som ligger på hjørnet.

01.10.2021

Les også

Historisk funn på Peter Egges plass

Historisk funn på Peter Egges plass

Krambugata 2 B
Foto: Adresseavisen

Det hele startet i fjor høst. Vi skulle i gang med bygging av et nytt næringsbygg på Peter Egges plass, og det ble i den forbindelse satt i gang forundersøkelser i regi av NIKU på plassen hvor bygget skulle stå. Allerede her ble det gjort spennende oppdagelser. Gamle steinfundamenter til en kirke, samt flere graver skjulte seg under bakken. Etter disse undersøkelsene bestemte Riksantikvaren at det skulle gjennomføres en større utgravning før byggestart.

Det skulle vise seg å bli begynnelsen på et fantastisk eventyr. Etter hvert som arkeologene gravde seg nedover, åpenbarte det som skulle vise seg å være det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over 100 år.

Klemenskirken har vært et mysterium for arkeologer og historikere. Funnet av det som var Trondheims første kirke, kirken hvor de første pilgrimene valfartet til, kirken hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i 1031 – ett år etter slaget på Stiklestad, kirken som nå skal være med på å fortelle historier om den eldste urbane aktiviteten i Trondheim, gir funnet en ekstremt høy historisk verdi.

Koteng Eiendom har fulgt hele prosessen nøye, og har stor respekt for betydningene disse funnene har for identiteten til byen vår. Dette vil bety at vi i neste omgang, i samarbeid med Riksantikvar og arkeologiske myndigheter, vil gjøre historien tilgjengelig for folk flest på best mulig og mest egnet måte.

 

Du kan lese mer om funnene herherherherher og her.

01.10.2021

Les også

Grendahlgården – Olav Tryggvasonsgate 51

Grendahlgården
Olav Tryggvasonsgate 51

Grendahl Auto holdt il på adressen fra 1942 til 1957 . Foto fra Strinda historielag

Bakergård
Olav Tryggvasons gate 51 var en bakergård i mange år. Innenlandshandler og kremmer Ole Sandberg på Bakklandet eide og leide ut til sin sønn baker Oluf Sandberg i 1837. Eiendommen ble solgt  i november dette året til bakermester Mortinus Colberg, som tar borgerskap som baker i 1840. Han ble vognmann i 1850, og solgte gården videre til bakermester Oliver Wold. (pris 2 100 spd.)  Baker Oliver Wold ble et kjent navn i byen, og som bakerfamilie var de på høyde med navn som Hoff og Widerøe, og de satt sammen i bakerlaugets styre. Sønnen Edvard tok over bakerforretningen i 1890 og drev trolig fram til han døde i 1923.

Grendahl gården
Gården ble i mange år kalt Grendahlgården. Grendahl & Minsaas startet bilforretning her i 1938. Minsaas trakk seg ut i 1942 og bedriften fikk navnet Grendahl Auto. Bedriften hadde agenturert for Dodge og Leyland og fra 1949 Volkswagen. De flyttet til Tyholt i 1957.

Tor Ivar Holm bodde her 54-61 : Sier at han bodde i denne gården og at gården ble revet i forbindelse med at  trikken skulle gå ned Prinsens gate i stedet for Munkegata. Her var Johnsen som drev med hatter. Elset arbeidsklær og Sørensen røkeri.

Skradikveita
Tidligere veit fra Prinsensgate til Geitveita som opprinnelig var en del av Gamle Sandgade. Tidlig på 1700 tallet utgjorde den et tverrløp til Geitveita og ble regnet som en del av denne. Senere på 1700-tallet var veita kjent som Nannoveita eller Nalloveita, muligens oppkalt etter kobberslager Peder Nall. Veita fikk etterhvert navn etter en svenn ved Sukkerhuset; Johan Henrich Schradich bodde her før han ble gårdeier i 1777. Den tidligere eier av denne gården het Gjertrud Pedersdatter, og hun må ha vært byens første kvinnelige lærerinne. Hun livnærte seg ved å undervise barn i lesing.

Veita forsvant på 1950 tallet for å gi plass til kommunens administrasjonsbygg og Sentralbadet

Kilder:
Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg.
Historiske Trondheim ved Jan Erik Slind og Tor Ivar Holm.
Veitene, Aktietrykkeriet i Trondhjem

01.10.2021

Les også

Bryggene i Kjøpmannsgata

Bryggerekka i Trondheim

Bryggene i Kjøpmannsgata

Bryggerekka i Trondheim
Bryggene i Kjøpmannsgata. Foto: Ubib

Inspirert av aktiviteten rundt bryggerekka i Kjøpmannsgata den siste tiden, ønsker vi å dele litt historie fra noen av våre gårder.
Historisk sett var Kjøpmannsgata en av de viktigste handelsgatene i byen, det er derfor spennende at handelen nå i større grad får vende tilbake, ved tiltak som for eksempel Bryggerekka bruktmarked.

Fra de eldste tider har byens kjøpmenn og andre grunneiere hatt sjøboder, brygger for lasting/lossing og oppbevaring av varer. Bryggene lå langs Nidelven og langs sjøen, ofte i tilknytning til eiernes bygårder. Under Kong Sverre ble bryggene brukt som forsvarsverk mot elven. Det ble bygd skjermer og ganger hvorfra man kastet stein ned på fienden.

Før 1681 (før Cicignon) hadde Kjøpmannsgårdene vest for elven eiendommer med fasade mot Krambugata, og ble avsluttet av en brygge mot elven. Under bybrannen i 1681 gikk alle bryggene ved Nidelven tapt. Under bybrannen i 1708 derimot, ble bryggene reddet takket være Cicignons brede Kjøpmannsgate. At gaten ble gjort 60alen bred, og at den i seg selv ble lagt på to plan, forbundet med en skråningen ned mot bryggerekka med trerekke på toppen, var en effektiv sikring. Dette var viktig for å sikre bryggene hvor hele byens vareholdning var lagret.

De eldst bevarte bryggene ved Nidelven er fra 1700-tallet. Bryggene er av mønster etter de nordtyske byene, tett i tett med gavlen mot elva. Avstanden mellom dem er to dråpefall = en alen = 0,637 cm. Bryggene ble etter hvert underlagt murtvang, noe som hindret nybygg og førte til merkelige konstruksjoner.

Fra starten av 1800-tallet og utover ble det nedgangstider for handelen i Kjøpmannsgata. Elven ble grunnere noe som skapte problemer for skip som skulle inn og legge til. I tillegg ble konkurransen med Fjordgata vanskeligere mot slutten av 1800-tallet.

Med arkitekt Sverre Pedersen i spissen ble det i 1930-årene utarbeidet en plan om å rive bryggerekka langs Nidelven, og erstatte bryggene med moderne blokker i funkisstil som skulle romme både bolig og næring. Denne planen ble aldri realisert. Bryggene regnes i dag som svært verneverdige.

Bryggerekka i Trondheim
Bryggerekka. Foto: Koteng Eiendom AS

En av våre brygger er Kjøpmannsgata 51. Den ble bygd i 1853 av konsul Einar Gram, senere ordfører i Trondheim (1861). Han overtok eiendommen etter sin far Jacob S. Gram, som drev stort innen trelast og kjøpte opp flere gårder og eiendommer i trøndelag.

Bryggen er helt typisk for 1850-talls bryggene, og en av de siste som er bygd på tradisjonell måte med laft og bod inndeling. Den hadde boder kun i de to nederste etasjene, ingen svaler, men åpne rom ut mot elva.

Ettar at Gram solgte bryggen har den hatt mange forskjellige eiere. I 1913 ble bryggen eid av Norman Statland, som blant annet bygde stall i 1.etg. Fra 1940 til 1986 var det Johan Brobakke & sønn som eide bryggen, noe som har gjort at bryggen ofte har blitt omtalt som Brobakkebrygga.

På 70-tallet ble det innredet forretningslokaler i 1.etg og et mindre kontor i 2.etg, men 3/4 deler av brygga var fremdeles lager.

Vi tok over i 1986 og har siden totalrehabilitert til kontor- og forretningslokaler.

01.10.2021

Les også