Vi vant Byggeskikksprisen og fikk hedrende omtale 2020

Krambugata 2 B

Vi vant Byggeskikksprisen og
fikk Hedrende omtale 2020

Trondheim Kommune deler hvert år ut en byggeskikkpris til et bygg eller anlegg som de ønsker å hedre for god byggeskikk. I 2020 er det Krambugata 2/Peter Egges plass som ble kåret til vinner. Dette er et prosjekt vi er veldig stolte av og som har vært spennende på mange ulike måter. Prosjektet er gjort i samarbeid med Pir ll Arkitekter og Key Arkitekter. Bilder og informasjon om prosjektet finner du på her, og ønsker du å lese juryens begrunnelse finner du den her.

01.10.2021

Les også

Egenprodusert strøm på Tunga

Egenprodusert strøm på Tunga

På initiativ fra Argon Elektro, leietaker i Yngvald Ystgaardsvei 15, har vi installert et solcelleanlegg på taket av bygningen. Det forsyner eiendommen med egenprodusert solstrøm. Argon Elektro ønsker seg mer erfaring med en slik installasjon, med tanke å installere denne typen systemer også til andre kunder etter hvert. For vår  del var dette også en god mulighet til å få erfaring med lokalproduksjon av solstrøm, og om dette er en energiløsning som vi skal videreutvikle og eventuelt bruke på flere eiendommer senere.   

Fra energisluk til lavernergibygg
Ingvald 
Ystgaardsvei 15 er et fire etasjes kontorbygg som ligger på Tunga, fem km øst for Trondheim. Vi overtok bygget i 2014, og i 2017 var bygget gjenstand for en omfattende rehabilitering. De viktigste tiltakene var etterisolering, utskifting av vinduer til lavenergistandard, solavskjerming og bytte av fasadekledning. Bygget er totalt på 3892 m2, og oppfyller i dag kravene til lavenergistandard.   

Solcelleanlegget
Norsolar
 AS leverte solcellpanelene, totalt 102 stk med en effekt på 300 Wp pr stk. I tillegg leverte de inverter og montasjesystem. Argon Elektro stod for montasjen, og Ingvald Ystgaardsvei 15 AS eier systemet. Systemet er designet slik at all egenprodusert strøm fra panelene brukes internt av Argon Elektro, altså ingenting selges tilbake ut på nettet.  

Anlegget ble satt i drift i juli 2021, og ligger så langt an til å produsere i overkant av 21.000 kWh/år. I sommerhalvåret, hvor forbruket er lite og produksjonen høy, dekker solproduksjonen opp mot 75% av Argon Elektros forbruk. For hele året dekker solproduksjonen opp omtrent en tredjedel av Argons forbruk. Andelen som dekkes av solstrøm om vinteren er naturlig nok betydelig lavere enn om sommeren grunnet lavere produksjon og høyere oppvarmingsbehov.   

Argon har installert skjermer i sine felleslokaler hvor produksjon og forbruk vises i realtime, noe som gir en ekstra inspirasjon til å bruke mindre strøm. Bygget får nå levert ca 70 kWh/m2/år fra nettet, noe som er meget lavt for denne type kontorbygg.  

Lokal produksjon av strøm
I sin langsiktige markedsanalyse i 2020 anslår Statnett behov for ny kraft i Norge fram mot 2050 til å være mellom 40-50 
TWh, eller en økning på 30-40% fra dagens nivå. Dette er en formidabel økning som krever enorme investeringer i produksjon og infrastruktur. 

I dette bildet vil egenprodusert, lokal produksjon være en viktig bidragsyter for å redusere investeringsbehovet. Egenprodusert solstrøm avlaster det overliggende kraftnettet, og frigjør kapasitet til andre sektorer som transport og industri som har et stort behov for elektrisitet for å kunne fase ut de fossile energibærerne. 

I tillegg til fordelen med å bruke egenprodusert, fornybar kraft, kan det også være CO2 gevinster å hente fra et slik solstrømanlegg. Ifølge NVE er 98% av produsert strøm i Norge fornybar, i all hovedsak basert på vannkraft.  

Europeisk kraftmarked
Imidlertid er Norge en del av et større europeisk krafthandelsmarked, noe som betyr at strømmen vi forbruker i Norge ikke nødvendigvis er produsert ved hjelp av vannkraften. Det avhenger hvor stor andel av strømmen som har opprinnelsesgarantier (som i praksis betyr at de er produsert med fornybare kilder).  Dette er en kompleks problemstilling, hvor det er mulig å argumentere for at strømmen brukt i Norge både er tilnærmet utslippsfri eller hovedsakelig består av europeisk restmiks som i større grad er basert på fossile kilder.
 

Er solceller bærekraftig?
Produksjon av solceller krever også forbruk av råstoffer og bruk av energi. Beregninger viser at miljøbelastningen av produksjonen av selve solcellepanelene i gjennomsnitt blir gjort opp energimessig etter 2-3 år i bruk, dersom europeisk restmiks legges til grunn. Altså energien som går med til produksjon hentes inn på 2-3 år med produksjon. Med en levetid på 25 – 30 år vil solcellepanel gi mange år med miljø- og energigevinst. 

Da gjenstår bruken av ressurser som går med til produksjon av panelene og styringssystemene. Et solcelleanlegg består av mye silisium, som er et veldig vanlig mineral. Men det er også flere andre mineraler som inngår, som det er større knapphet på. Det medfører at vi som forbrukere må være oppmerksomme på at solcellepaneler, i likhet med annen elektronikk, blir håndtert på en forsvarlig måte når de til slutt skal kastes. I Norge er det gode systemer for håndtering av elektronisk og farlig avfall, så dette burde være uproblematisk hos oss.  

Med et slikt bakteppe kan egenprodusert solstrøm gi et meget hyggelig energi- og CO–regnskap, noe som er i tråd med både Argon Elektro og vår egen bærekraftstrategi.  

 

01.10.2021

Les også

Bærekraftstiltak på Skipnesbygget – Industriveien 21

Bærekraftstiltak
på Skipnesbygget – Industriveien 21

Bygget i Industriveien 21 er under oppføring, med ferdigstillelse våren 2022. Bygget skal blant annet huse Skipnes Kommunikasjon, og blir todelt med 4-etasjers kontorbygg og toetasjes produksjons- og lagerbygg. I tillegg blir det kjeller med sykkel-, bilparkering og garderober. Til sammen 6500m². På nabotomta bygger vi i tillegg ny Politistasjon, Trondheim Sør.

Som med alle våre eiendommer er det også her fokus på tiltak som bidrar til en bærekraftig utvikling. Bygget skal tilfredsstille både de miljømessige-, økonomiske- og sosiale bærekraftsdimensjonene. Vi ønsker å bli bedre hver dag, og inkluderer stadig flere bærekraftstiltak når vi bygger nytt. Dette gjelder både ved valg av materialer og byggeprosessen/logistikk.

Effektiv logistikk
Industriveien 21 bygges som en fortsettelse av Politistasjonen på nabotomten. Dette medfører at den totale byggetiden for de to byggene blir mer effektiv og ressursbesparende. Transport, rigg og drift blir redusert, noe som reduserer de totale utslippene knyttet til disse aktivitetene.

Bestandig kledning
Bygget kles videre med teglstein. Teglstein har svært lang levetid, muligheter for direkte ombruk og en rekke andre egenskaper som gjør det til et meget bærekraftig kledningsmateriale. Det jobbes  med muligheten for å bruke en såkalt KC mørtel for fugene mellom teglsteinen. Dette er mørtel hvor bindemiddelet er en blanding av sement og kalk. Ved å bruke denne typen mørtel reduseres karbonavtrykket med ca. 15 % sammenlignet med en ren sementbasert mørtel.

Anleggsmaskiner på biodisel
Grunnarbeidene er gjennomført med anleggsmaskiner som baseres på bruk av biodiesel. Dette gir et lavere direkte utslipp fra maskinparken sammenlignet med konvensjonell diesel.

Kortreist betong med redusert karboninnhold
Betong utgjør omtrent 80 % av den totale massen i bygget, og er den materialgruppen med klart størst utslipp knyttet til seg. I betongen, er det spesielt sementen som medfører utslippene. Klarer en derfor å erstatte deler av sementen med andre materialer, så som flyveaske og silikastøv, har dette stor betydning for det totale klimagassregnskapet på bygget. I tillegg er det naturlig nok et godt bærekraftstiltak å prøve å redusere mengden betong som brukes.

På Industriveien 21 er det brukt Lavkarbonklasse A i den prefabrikerte betongen som brukes i etasjeskillerne. Ved å bruke denne typen betong oppnås en reduksjon av klimagassutslipp på omtrent 35 % sammenlignet med bransjestandarden. Den plasstøpte betongen, som er brukt i kjeller og gulv i 1 etg. er i Lavkarbonklasse B, noe som reduserer utslippene med ca. 15%.

Samtidig er betongstasjonen som produserer den plasstøpte betongen lokalisert innenfor en kilometer fra byggeplassen, noe som reduserer transportutslippene.

Resirkulert stål
Stål utgjør ca 1-3 % av massen i bygget, men står for mellom 9-20% av klimagassutslippene. Generelt gjelder også her at jo høyere gjenvinningsgrad, jo lavere klimagassutslipp ved produksjon. Ved å benytte stål med mindre vekt for samme funksjon f.eks. høyfast stål, kan de totale utslipp for konstruksjonen reduseres ytterligere.

Slik Skipnes er planlagt i dag, ligger det inne med ca. 20% resirkulert stål i søyler (HUP`er), ca. 99% i standardbjelker og ca. 12% på oppsveisede bjelker. Minst 99% av armeringen er resirkulert. Samlet reduserer dette klimagassutslippene betydelig sammenlignet med å bruke nyprodusert stål.

Avfallsortering
Avfallssortering er sentralt i en bærekraftsammenheng. Etter generell reduksjon av materialer er det viktigste vi kan bidra med bærekraftsmessig at de massene som brukes på en byggeplass går til ombruk og materialgjenvinning fremfor deponi. I Industriveien 21 sorteres alt avfallet, og foreløpig ligger sorteringsgraden på fantastiske 100%. Det vil si at alt avfallet gjenvinnes. Målet for byggeprosjektet er å klare ca. 95% gjenvinning, noe som er meget høyt.

God kompetanse og engasjement blant ansatte
Grunnen til at en klarer å gjennomføre disse tiltakene og fremdeles kan levere på framdrift og kostnad, er et skarpt fokus og engasjement for å gjøre de riktige bærekraftstiltakene tidlig i prosessen. På Industriveien 21 har en tenkt bærekraft hele veien. Byggeleder Roar Skaldebø har involvert de ulike fagdisiplinene tidlig og resultatet vil bli et bygg som har lang levetid, en fornuftig bruk av materialer og som bygges i tråd med de miljømessige-, økonomiske- og sosiale bærekraftsmålene Koteng Eiendom har lagt til grunn.

01.10.2021

Les også

Nye miljøstasjoner

Nye miljøstasjoner

Som en del av vår grønne strategi er vi gang med å oppgraderer søppelrommene på våre gårder. Hovedfokuset er å skape minst mulig søppel. På veien dit ønsker vi å bidra til at folk resirkulerer bedre ved å bruke tydelig merking og gjøre miljøstasjonene «hyggeligst» mulig. Der det er mulig ønsker vi å komprimere søppel, som igjen  skal bidra til å minske transportbehovet.

01.10.2021

Les også

Trondhjems Nagle og Spikerfabrik

Mellomila 56

Trondhjems Nagle og Spikerfabrik

Mellomila 56 Trondhjems Nagle- og spikerfabrik. Foto: NTNU-Universitetsbiblioteket
I forbindelse med vårt boligprosjekt Mellomila 57, har vi tidligere blant annet skrevet om Iladalenpark som ligger som en forlengelse av utearealet.  En annen nabo til prosjektet er tidligere «Trondhjems Nagle og Spikerfabrikk», i dag Nedre Ila 39.

Det var i fredelige og idylliske omgivelser bedriften «Trondhjems Traadspigerfabrik» etablerte seg første gang. I enden av Ilavassdraget og med småhusbebyggelsen i Ilsvikøra som nærmeste nabo, flyttet bedriften inn i de gamle møllelokalene Pienes Mølle i 1897. Det var industrigrunder Adolf Øien og Emil Grønning som stod bak nyskapningen. I en årrekke ble det produsert spiker, stift, kramper og ståltråd. Bedriften skiftet navn til Trondhjems Nagle og Spikerfabrikk i 1918. Spikerpakker med TNS-etikett ble standardvare for håndverkere og i privathjem i hele Midt- og Nord-Norge.

Etter 2.verdenskrig utvidet TNS produksjonen. Ny smie, jernlager og klipperibygg ble reist. Lade Metall og Møllehaugen spikerverk ble innlemmet i virksomheten.

I 1969 fikk et samarbeid med en NTH-student store følger. Studenten hadde en ide til en vibrasjonsdempende verktøyholder. Denne ble utviklet ved TNS i samarbeid med SINTEF, til et avansert nisjeprodukt for verkstedindustrien. I 1972 tok de verdenspatent på produktet under navnet «Silent Tools». Produksjonen endret seg nå fra spiker til skruer og verktøy.

I 1983 ble TNS kjøpt av Trondheim Jernindustri, og navnet ble endret til det mer eksportrettede Teeness AS i 1986. I dag er bedriften lokalisert i nye og større lokaler i Ranheimsveien på Grilstad, under navnet Sandvik Teeness AS.

Mellomila 56
Den gamle spikerfabrikken transformert til kontorbygg. Foto: Koteng Eiendom AS
01.10.2021

Les også

Slik kunne Mathesongården ha sett ut

Olav Tryggvasonsgate 14

Slik kunne
Mathesongården ha sett ut

Olav Tryggvasonsgate 14
2-Udkast-Facade-Strandgaden-w. Fra Trondheim Byarkiv

Når vi skal gjøre endringer i et bygg er vi alltid på leiting etter referanser.  Da finner vi av og til gamle skatter. Før som nå blir det gjennomført konkurranser i forbindelse med nybygg. Når Mathesongården skulle bygges på slutten av 1800-tallet fikk flere arkitekter muligheten til å tegne «udkast». Vi har fått lov å kopiere disse tegningene som den forrige eieren Terje Ness, hadde liggende.

Her var det forslag fra blant annet Einar Halleland  fra Haugesund, som før århundreskiftet arbeidet innenfor en tyskpreget historisme. Etterhvert gikk han over til en mer konsekvent jugendstilsarkitektur og har bla tegnet 12 jugendbygninger i Ålesund.

Andre forslag er fra Solberg og Christensen; Trondheimsarkitekter, som blant annet har tegnet Strinda Kirke.

Den siste skissen er fra Karl Norum, som ble den utvalgte arkitekten. Karl Norum var opprinnelig fra Levanger, men hadde i hovedsak sitt virke i Trondheim, og er kjent som en av de store norske jugendarkitektene. Han har tegnet kjente Trondheimsbygg som Britannia, Postgården og Hjorten.

01.10.2021

Les også

Stjerna i Carl Johans gate 3

Carl Johans gate 3

Stjerna i Carl Johans gate 3

I mai 2014 byttet vi ut den slitne stjerna i Carl Johans gate 3. Den gamle reklamestjerna til A.Dahl & Co har fungert som et landemerke i Trondheim. Stjerna var dessverre forbi redning og fungerte i hovedsak som fuglehus. Vi valgte derfor å lage en ny, lik stjerne med god hjelp av Rustfrieksperten og Skilt og Reklame. Reklamen ble borte og neonlys ble skiftet ut med ledlys. Du ser den ekstra godt nå på denne mørke tiden av året. Løft blikket neste gang du ferdes i Midtbyen, så får du kanskje øye på den.

01.10.2021

Les også

Historisk funn på Peter Egges plass

Historisk funn på Peter Egges plass

Krambugata 2 B
Foto: Adresseavisen

Det hele startet i fjor høst. Vi skulle i gang med bygging av et nytt næringsbygg på Peter Egges plass, og det ble i den forbindelse satt i gang forundersøkelser i regi av NIKU på plassen hvor bygget skulle stå. Allerede her ble det gjort spennende oppdagelser. Gamle steinfundamenter til en kirke, samt flere graver skjulte seg under bakken. Etter disse undersøkelsene bestemte Riksantikvaren at det skulle gjennomføres en større utgravning før byggestart.

Det skulle vise seg å bli begynnelsen på et fantastisk eventyr. Etter hvert som arkeologene gravde seg nedover, åpenbarte det som skulle vise seg å være det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over 100 år.

Klemenskirken har vært et mysterium for arkeologer og historikere. Funnet av det som var Trondheims første kirke, kirken hvor de første pilgrimene valfartet til, kirken hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i 1031 – ett år etter slaget på Stiklestad, kirken som nå skal være med på å fortelle historier om den eldste urbane aktiviteten i Trondheim, gir funnet en ekstremt høy historisk verdi.

Koteng Eiendom har fulgt hele prosessen nøye, og har stor respekt for betydningene disse funnene har for identiteten til byen vår. Dette vil bety at vi i neste omgang, i samarbeid med Riksantikvar og arkeologiske myndigheter, vil gjøre historien tilgjengelig for folk flest på best mulig og mest egnet måte.

 

Du kan lese mer om funnene herherherherher og her.

01.10.2021

Les også

Grendahlgården – Olav Tryggvasonsgate 51

Grendahlgården
Olav Tryggvasonsgate 51

Grendahl Auto holdt il på adressen fra 1942 til 1957 . Foto fra Strinda historielag

Bakergård
Olav Tryggvasons gate 51 var en bakergård i mange år. Innenlandshandler og kremmer Ole Sandberg på Bakklandet eide og leide ut til sin sønn baker Oluf Sandberg i 1837. Eiendommen ble solgt  i november dette året til bakermester Mortinus Colberg, som tar borgerskap som baker i 1840. Han ble vognmann i 1850, og solgte gården videre til bakermester Oliver Wold. (pris 2 100 spd.)  Baker Oliver Wold ble et kjent navn i byen, og som bakerfamilie var de på høyde med navn som Hoff og Widerøe, og de satt sammen i bakerlaugets styre. Sønnen Edvard tok over bakerforretningen i 1890 og drev trolig fram til han døde i 1923.

Grendahl gården
Gården ble i mange år kalt Grendahlgården. Grendahl & Minsaas startet bilforretning her i 1938. Minsaas trakk seg ut i 1942 og bedriften fikk navnet Grendahl Auto. Bedriften hadde agenturert for Dodge og Leyland og fra 1949 Volkswagen. De flyttet til Tyholt i 1957.

Tor Ivar Holm bodde her 54-61 : Sier at han bodde i denne gården og at gården ble revet i forbindelse med at  trikken skulle gå ned Prinsens gate i stedet for Munkegata. Her var Johnsen som drev med hatter. Elset arbeidsklær og Sørensen røkeri.

Skradikveita
Tidligere veit fra Prinsensgate til Geitveita som opprinnelig var en del av Gamle Sandgade. Tidlig på 1700 tallet utgjorde den et tverrløp til Geitveita og ble regnet som en del av denne. Senere på 1700-tallet var veita kjent som Nannoveita eller Nalloveita, muligens oppkalt etter kobberslager Peder Nall. Veita fikk etterhvert navn etter en svenn ved Sukkerhuset; Johan Henrich Schradich bodde her før han ble gårdeier i 1777. Den tidligere eier av denne gården het Gjertrud Pedersdatter, og hun må ha vært byens første kvinnelige lærerinne. Hun livnærte seg ved å undervise barn i lesing.

Veita forsvant på 1950 tallet for å gi plass til kommunens administrasjonsbygg og Sentralbadet

Kilder:
Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg.
Historiske Trondheim ved Jan Erik Slind og Tor Ivar Holm.
Veitene, Aktietrykkeriet i Trondhjem

01.10.2021

Les også

Bryggene i Kjøpmannsgata

Bryggerekka i Trondheim

Bryggene i Kjøpmannsgata

Bryggerekka i Trondheim
Bryggene i Kjøpmannsgata. Foto: Ubib

Inspirert av aktiviteten rundt bryggerekka i Kjøpmannsgata den siste tiden, ønsker vi å dele litt historie fra noen av våre gårder.
Historisk sett var Kjøpmannsgata en av de viktigste handelsgatene i byen, det er derfor spennende at handelen nå i større grad får vende tilbake, ved tiltak som for eksempel Bryggerekka bruktmarked.

Fra de eldste tider har byens kjøpmenn og andre grunneiere hatt sjøboder, brygger for lasting/lossing og oppbevaring av varer. Bryggene lå langs Nidelven og langs sjøen, ofte i tilknytning til eiernes bygårder. Under Kong Sverre ble bryggene brukt som forsvarsverk mot elven. Det ble bygd skjermer og ganger hvorfra man kastet stein ned på fienden.

Før 1681 (før Cicignon) hadde Kjøpmannsgårdene vest for elven eiendommer med fasade mot Krambugata, og ble avsluttet av en brygge mot elven. Under bybrannen i 1681 gikk alle bryggene ved Nidelven tapt. Under bybrannen i 1708 derimot, ble bryggene reddet takket være Cicignons brede Kjøpmannsgate. At gaten ble gjort 60alen bred, og at den i seg selv ble lagt på to plan, forbundet med en skråningen ned mot bryggerekka med trerekke på toppen, var en effektiv sikring. Dette var viktig for å sikre bryggene hvor hele byens vareholdning var lagret.

De eldst bevarte bryggene ved Nidelven er fra 1700-tallet. Bryggene er av mønster etter de nordtyske byene, tett i tett med gavlen mot elva. Avstanden mellom dem er to dråpefall = en alen = 0,637 cm. Bryggene ble etter hvert underlagt murtvang, noe som hindret nybygg og førte til merkelige konstruksjoner.

Fra starten av 1800-tallet og utover ble det nedgangstider for handelen i Kjøpmannsgata. Elven ble grunnere noe som skapte problemer for skip som skulle inn og legge til. I tillegg ble konkurransen med Fjordgata vanskeligere mot slutten av 1800-tallet.

Med arkitekt Sverre Pedersen i spissen ble det i 1930-årene utarbeidet en plan om å rive bryggerekka langs Nidelven, og erstatte bryggene med moderne blokker i funkisstil som skulle romme både bolig og næring. Denne planen ble aldri realisert. Bryggene regnes i dag som svært verneverdige.

Bryggerekka i Trondheim
Bryggerekka. Foto: Koteng Eiendom AS

En av våre brygger er Kjøpmannsgata 51. Den ble bygd i 1853 av konsul Einar Gram, senere ordfører i Trondheim (1861). Han overtok eiendommen etter sin far Jacob S. Gram, som drev stort innen trelast og kjøpte opp flere gårder og eiendommer i trøndelag.

Bryggen er helt typisk for 1850-talls bryggene, og en av de siste som er bygd på tradisjonell måte med laft og bod inndeling. Den hadde boder kun i de to nederste etasjene, ingen svaler, men åpne rom ut mot elva.

Ettar at Gram solgte bryggen har den hatt mange forskjellige eiere. I 1913 ble bryggen eid av Norman Statland, som blant annet bygde stall i 1.etg. Fra 1940 til 1986 var det Johan Brobakke & sønn som eide bryggen, noe som har gjort at bryggen ofte har blitt omtalt som Brobakkebrygga.

På 70-tallet ble det innredet forretningslokaler i 1.etg og et mindre kontor i 2.etg, men 3/4 deler av brygga var fremdeles lager.

Vi tok over i 1986 og har siden totalrehabilitert til kontor- og forretningslokaler.

01.10.2021

Les også