Bærekraftstiltak på Skipnesbygget – Industriveien 21

Bærekraftstiltak
på Skipnesbygget – Industriveien 21

Bygget i Industriveien 21 er under oppføring, med ferdigstillelse våren 2022. Bygget skal blant annet huse Skipnes Kommunikasjon, og blir todelt med 4-etasjers kontorbygg og toetasjes produksjons- og lagerbygg. I tillegg blir det kjeller med sykkel-, bilparkering og garderober. Til sammen 6500m². På nabotomta bygger vi i tillegg ny Politistasjon, Trondheim Sør.

Som med alle våre eiendommer er det også her fokus på tiltak som bidrar til en bærekraftig utvikling. Bygget skal tilfredsstille både de miljømessige-, økonomiske- og sosiale bærekraftsdimensjonene. Vi ønsker å bli bedre hver dag, og inkluderer stadig flere bærekraftstiltak når vi bygger nytt. Dette gjelder både ved valg av materialer og byggeprosessen/logistikk.

Effektiv logistikk
Industriveien 21 bygges som en fortsettelse av Politistasjonen på nabotomten. Dette medfører at den totale byggetiden for de to byggene blir mer effektiv og ressursbesparende. Transport, rigg og drift blir redusert, noe som reduserer de totale utslippene knyttet til disse aktivitetene.

Bestandig kledning
Bygget kles videre med teglstein. Teglstein har svært lang levetid, muligheter for direkte ombruk og en rekke andre egenskaper som gjør det til et meget bærekraftig kledningsmateriale. Det jobbes  med muligheten for å bruke en såkalt KC mørtel for fugene mellom teglsteinen. Dette er mørtel hvor bindemiddelet er en blanding av sement og kalk. Ved å bruke denne typen mørtel reduseres karbonavtrykket med ca. 15 % sammenlignet med en ren sementbasert mørtel.

Anleggsmaskiner på biodisel
Grunnarbeidene er gjennomført med anleggsmaskiner som baseres på bruk av biodiesel. Dette gir et lavere direkte utslipp fra maskinparken sammenlignet med konvensjonell diesel.

Kortreist betong med redusert karboninnhold
Betong utgjør omtrent 80 % av den totale massen i bygget, og er den materialgruppen med klart størst utslipp knyttet til seg. I betongen, er det spesielt sementen som medfører utslippene. Klarer en derfor å erstatte deler av sementen med andre materialer, så som flyveaske og silikastøv, har dette stor betydning for det totale klimagassregnskapet på bygget. I tillegg er det naturlig nok et godt bærekraftstiltak å prøve å redusere mengden betong som brukes.

På Industriveien 21 er det brukt Lavkarbonklasse A i den prefabrikerte betongen som brukes i etasjeskillerne. Ved å bruke denne typen betong oppnås en reduksjon av klimagassutslipp på omtrent 35 % sammenlignet med bransjestandarden. Den plasstøpte betongen, som er brukt i kjeller og gulv i 1 etg. er i Lavkarbonklasse B, noe som reduserer utslippene med ca. 15%.

Samtidig er betongstasjonen som produserer den plasstøpte betongen lokalisert innenfor en kilometer fra byggeplassen, noe som reduserer transportutslippene.

Resirkulert stål
Stål utgjør ca 1-3 % av massen i bygget, men står for mellom 9-20% av klimagassutslippene. Generelt gjelder også her at jo høyere gjenvinningsgrad, jo lavere klimagassutslipp ved produksjon. Ved å benytte stål med mindre vekt for samme funksjon f.eks. høyfast stål, kan de totale utslipp for konstruksjonen reduseres ytterligere.

Slik Skipnes er planlagt i dag, ligger det inne med ca. 20% resirkulert stål i søyler (HUP`er), ca. 99% i standardbjelker og ca. 12% på oppsveisede bjelker. Minst 99% av armeringen er resirkulert. Samlet reduserer dette klimagassutslippene betydelig sammenlignet med å bruke nyprodusert stål.

Avfallsortering
Avfallssortering er sentralt i en bærekraftsammenheng. Etter generell reduksjon av materialer er det viktigste vi kan bidra med bærekraftsmessig at de massene som brukes på en byggeplass går til ombruk og materialgjenvinning fremfor deponi. I Industriveien 21 sorteres alt avfallet, og foreløpig ligger sorteringsgraden på fantastiske 100%. Det vil si at alt avfallet gjenvinnes. Målet for byggeprosjektet er å klare ca. 95% gjenvinning, noe som er meget høyt.

God kompetanse og engasjement blant ansatte
Grunnen til at en klarer å gjennomføre disse tiltakene og fremdeles kan levere på framdrift og kostnad, er et skarpt fokus og engasjement for å gjøre de riktige bærekraftstiltakene tidlig i prosessen. På Industriveien 21 har en tenkt bærekraft hele veien. Byggeleder Roar Skaldebø har involvert de ulike fagdisiplinene tidlig og resultatet vil bli et bygg som har lang levetid, en fornuftig bruk av materialer og som bygges i tråd med de miljømessige-, økonomiske- og sosiale bærekraftsmålene Koteng Eiendom har lagt til grunn.

01.10.2021

Les også

Egenprodusert strøm på Tunga

Egenprodusert strøm på Tunga

På initiativ fra Argon Elektro, leietaker i Yngvald Ystgaardsvei 15, har vi installert et solcelleanlegg på taket av bygningen. Det forsyner eiendommen med egenprodusert solstrøm. Argon Elektro ønsker seg mer erfaring med en slik installasjon, med tanke å installere denne typen systemer også til andre kunder etter hvert. For vår  del var dette også en god mulighet til å få erfaring med lokalproduksjon av solstrøm, og om dette er en energiløsning som vi skal videreutvikle og eventuelt bruke på flere eiendommer senere.   

Fra energisluk til lavernergibygg
Ingvald 
Ystgaardsvei 15 er et fire etasjes kontorbygg som ligger på Tunga, fem km øst for Trondheim. Vi overtok bygget i 2014, og i 2017 var bygget gjenstand for en omfattende rehabilitering. De viktigste tiltakene var etterisolering, utskifting av vinduer til lavenergistandard, solavskjerming og bytte av fasadekledning. Bygget er totalt på 3892 m2, og oppfyller i dag kravene til lavenergistandard.   

Solcelleanlegget
Norsolar
 AS leverte solcellpanelene, totalt 102 stk med en effekt på 300 Wp pr stk. I tillegg leverte de inverter og montasjesystem. Argon Elektro stod for montasjen, og Ingvald Ystgaardsvei 15 AS eier systemet. Systemet er designet slik at all egenprodusert strøm fra panelene brukes internt av Argon Elektro, altså ingenting selges tilbake ut på nettet.  

Anlegget ble satt i drift i juli 2021, og ligger så langt an til å produsere i overkant av 21.000 kWh/år. I sommerhalvåret, hvor forbruket er lite og produksjonen høy, dekker solproduksjonen opp mot 75% av Argon Elektros forbruk. For hele året dekker solproduksjonen opp omtrent en tredjedel av Argons forbruk. Andelen som dekkes av solstrøm om vinteren er naturlig nok betydelig lavere enn om sommeren grunnet lavere produksjon og høyere oppvarmingsbehov.   

Argon har installert skjermer i sine felleslokaler hvor produksjon og forbruk vises i realtime, noe som gir en ekstra inspirasjon til å bruke mindre strøm. Bygget får nå levert ca 70 kWh/m2/år fra nettet, noe som er meget lavt for denne type kontorbygg.  

Lokal produksjon av strøm
I sin langsiktige markedsanalyse i 2020 anslår Statnett behov for ny kraft i Norge fram mot 2050 til å være mellom 40-50 
TWh, eller en økning på 30-40% fra dagens nivå. Dette er en formidabel økning som krever enorme investeringer i produksjon og infrastruktur. 

I dette bildet vil egenprodusert, lokal produksjon være en viktig bidragsyter for å redusere investeringsbehovet. Egenprodusert solstrøm avlaster det overliggende kraftnettet, og frigjør kapasitet til andre sektorer som transport og industri som har et stort behov for elektrisitet for å kunne fase ut de fossile energibærerne. 

I tillegg til fordelen med å bruke egenprodusert, fornybar kraft, kan det også være CO2 gevinster å hente fra et slik solstrømanlegg. Ifølge NVE er 98% av produsert strøm i Norge fornybar, i all hovedsak basert på vannkraft.  

Europeisk kraftmarked
Imidlertid er Norge en del av et større europeisk krafthandelsmarked, noe som betyr at strømmen vi forbruker i Norge ikke nødvendigvis er produsert ved hjelp av vannkraften. Det avhenger hvor stor andel av strømmen som har opprinnelsesgarantier (som i praksis betyr at de er produsert med fornybare kilder).  Dette er en kompleks problemstilling, hvor det er mulig å argumentere for at strømmen brukt i Norge både er tilnærmet utslippsfri eller hovedsakelig består av europeisk restmiks som i større grad er basert på fossile kilder.
 

Er solceller bærekraftig?
Produksjon av solceller krever også forbruk av råstoffer og bruk av energi. Beregninger viser at miljøbelastningen av produksjonen av selve solcellepanelene i gjennomsnitt blir gjort opp energimessig etter 2-3 år i bruk, dersom europeisk restmiks legges til grunn. Altså energien som går med til produksjon hentes inn på 2-3 år med produksjon. Med en levetid på 25 – 30 år vil solcellepanel gi mange år med miljø- og energigevinst. 

Da gjenstår bruken av ressurser som går med til produksjon av panelene og styringssystemene. Et solcelleanlegg består av mye silisium, som er et veldig vanlig mineral. Men det er også flere andre mineraler som inngår, som det er større knapphet på. Det medfører at vi som forbrukere må være oppmerksomme på at solcellepaneler, i likhet med annen elektronikk, blir håndtert på en forsvarlig måte når de til slutt skal kastes. I Norge er det gode systemer for håndtering av elektronisk og farlig avfall, så dette burde være uproblematisk hos oss.  

Med et slikt bakteppe kan egenprodusert solstrøm gi et meget hyggelig energi- og CO–regnskap, noe som er i tråd med både Argon Elektro og vår egen bærekraftstrategi.  

01.10.2021

Les også

Bærekraftstiltak på Skipnesbygget – Industriveien 21

Bærekraftstiltak
på Skipnesbygget – Industriveien 21

Bygget i Industriveien 21 er under oppføring, med ferdigstillelse våren 2022. Bygget skal blant annet huse Skipnes Kommunikasjon, og blir todelt med 4-etasjers kontorbygg og toetasjes produksjons- og lagerbygg. I tillegg blir det kjeller med sykkel-, bilparkering og garderober. Til sammen 6500m². På nabotomta bygger vi i tillegg ny Politistasjon, Trondheim Sør.

Som med alle våre eiendommer er det også her fokus på tiltak som bidrar til en bærekraftig utvikling. Bygget skal tilfredsstille både de miljømessige-, økonomiske- og sosiale bærekraftsdimensjonene. Vi ønsker å bli bedre hver dag, og inkluderer stadig flere bærekraftstiltak når vi bygger nytt. Dette gjelder både ved valg av materialer og byggeprosessen/logistikk.

Effektiv logistikk
Industriveien 21 bygges som en fortsettelse av Politistasjonen på nabotomten. Dette medfører at den totale byggetiden for de to byggene blir mer effektiv og ressursbesparende. Transport, rigg og drift blir redusert, noe som reduserer de totale utslippene knyttet til disse aktivitetene.

Bestandig kledning
Bygget kles videre med teglstein. Teglstein har svært lang levetid, muligheter for direkte ombruk og en rekke andre egenskaper som gjør det til et meget bærekraftig kledningsmateriale. Det jobbes  med muligheten for å bruke en såkalt KC mørtel for fugene mellom teglsteinen. Dette er mørtel hvor bindemiddelet er en blanding av sement og kalk. Ved å bruke denne typen mørtel reduseres karbonavtrykket med ca. 15 % sammenlignet med en ren sementbasert mørtel.

Anleggsmaskiner på biodisel
Grunnarbeidene er gjennomført med anleggsmaskiner som baseres på bruk av biodiesel. Dette gir et lavere direkte utslipp fra maskinparken sammenlignet med konvensjonell diesel.

Kortreist betong med redusert karboninnhold
Betong utgjør omtrent 80 % av den totale massen i bygget, og er den materialgruppen med klart størst utslipp knyttet til seg. I betongen, er det spesielt sementen som medfører utslippene. Klarer en derfor å erstatte deler av sementen med andre materialer, så som flyveaske og silikastøv, har dette stor betydning for det totale klimagassregnskapet på bygget. I tillegg er det naturlig nok et godt bærekraftstiltak å prøve å redusere mengden betong som brukes.

På Industriveien 21 er det brukt Lavkarbonklasse A i den prefabrikerte betongen som brukes i etasjeskillerne. Ved å bruke denne typen betong oppnås en reduksjon av klimagassutslipp på omtrent 35 % sammenlignet med bransjestandarden. Den plasstøpte betongen, som er brukt i kjeller og gulv i 1 etg. er i Lavkarbonklasse B, noe som reduserer utslippene med ca. 15%.

Samtidig er betongstasjonen som produserer den plasstøpte betongen lokalisert innenfor en kilometer fra byggeplassen, noe som reduserer transportutslippene.

Resirkulert stål
Stål utgjør ca 1-3 % av massen i bygget, men står for mellom 9-20% av klimagassutslippene. Generelt gjelder også her at jo høyere gjenvinningsgrad, jo lavere klimagassutslipp ved produksjon. Ved å benytte stål med mindre vekt for samme funksjon f.eks. høyfast stål, kan de totale utslipp for konstruksjonen reduseres ytterligere.

Slik Skipnes er planlagt i dag, ligger det inne med ca. 20% resirkulert stål i søyler (HUP`er), ca. 99% i standardbjelker og ca. 12% på oppsveisede bjelker. Minst 99% av armeringen er resirkulert. Samlet reduserer dette klimagassutslippene betydelig sammenlignet med å bruke nyprodusert stål.

Avfallsortering
Avfallssortering er sentralt i en bærekraftsammenheng. Etter generell reduksjon av materialer er det viktigste vi kan bidra med bærekraftsmessig at de massene som brukes på en byggeplass går til ombruk og materialgjenvinning fremfor deponi. I Industriveien 21 sorteres alt avfallet, og foreløpig ligger sorteringsgraden på fantastiske 100%. Det vil si at alt avfallet gjenvinnes. Målet for byggeprosjektet er å klare ca. 95% gjenvinning, noe som er meget høyt.

God kompetanse og engasjement blant ansatte
Grunnen til at en klarer å gjennomføre disse tiltakene og fremdeles kan levere på framdrift og kostnad, er et skarpt fokus og engasjement for å gjøre de riktige bærekraftstiltakene tidlig i prosessen. På Industriveien 21 har en tenkt bærekraft hele veien. Byggeleder Roar Skaldebø har involvert de ulike fagdisiplinene tidlig og resultatet vil bli et bygg som har lang levetid, en fornuftig bruk av materialer og som bygges i tråd med de miljømessige-, økonomiske- og sosiale bærekraftsmålene Koteng Eiendom har lagt til grunn.

01.10.2021

Les også

Nye miljøstasjoner

Nye miljøstasjoner

Som en del av vår grønne strategi er vi gang med å oppgraderer søppelrommene på våre gårder. Hovedfokuset er å skape minst mulig søppel. På veien dit ønsker vi å bidra til at folk resirkulerer bedre ved å bruke tydelig merking og gjøre miljøstasjonene «hyggeligst» mulig. Der det er mulig ønsker vi å komprimere søppel, som igjen  skal bidra til å minske transportbehovet.

01.10.2021

Les også

Ny fasade i Tungavegen 30

Ny fasade i Tungavegen 30

Tungavegen 30 får nå ny fasade. Gammel kledning er tatt ned, det er lagt ny isolering, satt inn nye vinduer og lagt vindsperre. Dette vil tilsammen være med på å redusere energiforbruket på bygget. Fasaden blir nå kledd med Cenbritplater i en flott grønnfarge og det karakteristiske trappehuset blir kledd i spiler av sedertre. Vi tror dette kommer til å gi bygget et skikkelig løft.

Det er tilsammen 20 håndverkere i jobb på bygget, snekkere, blikkenslagere, elektrikere og taktekkere. Vår egen Henrik Molberg er byggeleder på prosjektet.

03.09.2021

Les også

På besøk hos Energima

Tungavegen 30

På besøk hos Energima

Energima Trøndelag er nyopprettet og jobber med ventilasjon, rehabilitering, service og energieffektivisering av luftbehandlingsanlegg. De flyttet inn i nye lokaler i Tungaveien 30 i starten av april i år.

De er i dag 12 ansatte som sitter på kontoret i Trondheim. De nye lokalene er en kombinasjon av cellekontor og åpent landskap, dette for at det skal fungere godt både for prosjekt- og serviceavdelingen.

24.04.2021

Les også

På besøk hos Berre kommunikasjonsbyrå

Mellomila 56

På besøk hos Berre kommunikasjonsbyrå

Berre kommunikasjonsbyrå har vært leietaker hos oss siden 2004, da vi tok over eiendommen i Mellomila 56. Den gang het det Studio Lasse Berre, og de hadde allerede holdt til der siden oppstarten i 1996. Først som et rent fotostudio, men etterhvert har de blitt et fullverdi kommunikasjonsbyrå. I år kan de feire 25-års som bedrift.

Berre jobber strategisk med å styrke noen av Norges fremste merkevarer, gjennom produksjon av film, foto og design. De samarbeider med både lokale og globale merkevarer – store og små, og har også selv blitt en merkevare.

I dag er de 21 ansatte i det hyggelige kontoret i 4. etasje i den gamle Spikerfabrikken. Arealene har de utviklet selv i samarbeid med oss som huseier. Et lokale med god takhøyde, hvor de har satt sitt kreative preg på både interiøret og løsningene. Vinduene er fra tiden som industribygg relativt høyt oppe på veggen, så hovedgrepet med å heve gulvene blir bokstavelig talt et løft for arealet.

09.03.2021

Les også

På besøk hos Atelier Il

Tverrfaglig kontorfellesskap i Mellomila
Tverrfaglig kontorfellesskap i Mellomila

Atelier Ilsvika ble startet som et tverrfaglig arbeidsfellsskap allerede i 1997. De var da 12 medlemmer som ønsket å jobbe på tvers av kunst, arkitektur, design, foto m.m. I dag sitter 47 stykk her på faste kontorplasser, i tillegg til 5 stykk på kontorhotell. Fellsskapet har en overvekt av arkitekter, hvor Agraff i dag er den største leietakeren med nesten halvparten av plassene. Fellesskapet gir mange muligheter for tverrfaglig samarbeid.

Lokalene ligger i den gamle Spikerfabrikken på Ilsvika, Mellomila 56. Et bygg med en spesiell historie som også gir unike lokaler. God takhøyde og mye lys gir lokalene særpreg og gode arbeidsplasser.

I dag er det ti ledige plasser. Det er også mulig å leie andel i fotostudio og verksted. Ønsker du plass kan du ta kontakt her.

Liste over leietaker hos Atelier Ilsvika finner du her.

På besøk hos Atelier Ilsvika

På besøk hos Atelier Ilsvika

Atelier Ilsvika ble startet som et tverrfaglig arbeidsfellsskap allerede i 1997. De var da 12 medlemmer som ønsket å jobbe på tvers av kunst, arkitektur, design, foto m.m. I dag sitter 47 stykk her på faste kontorplasser, i tillegg til 5 stykk på kontorhotell.

Fellsskapet har en overvekt av arkitekter, hvor Agraff i dag er den største leietakeren med nesten halvparten av plassene. Fellesskapet gir mange muligheter for tverrfaglig samarbeid.

Lokalene ligger i den gamle Spikerfabrikken på Ilsvika, Mellomila 56. Et bygg med en spesiell historie som også gir unike lokaler. God takhøyde og mye lys gir lokalene særpreg og gode arbeidsplasser.

I dag er det ti ledige plasser. Det er også mulig å leie andel i fotostudio og verksted. Ønsker du plass kan du ta kontakt her.

Liste over leietaker hos Atelier Ilsvika finner du her.

20.10.2020

Les også

Grendahlgården – Olav Tryggvasonsgate 51

Grendahlgården
Olav Tryggvasonsgate 51

Grendahl Auto holdt il på adressen fra 1942 til 1957 . Foto fra Strinda historielag

Bakergård
Olav Tryggvasons gate 51 var en bakergård i mange år. Innenlandshandler og kremmer Ole Sandberg på Bakklandet eide og leide ut til sin sønn baker Oluf Sandberg i 1837. Eiendommen ble solgt  i november dette året til bakermester Mortinus Colberg, som tar borgerskap som baker i 1840. Han ble vognmann i 1850, og solgte gården videre til bakermester Oliver Wold. (pris 2 100 spd.)  Baker Oliver Wold ble et kjent navn i byen, og som bakerfamilie var de på høyde med navn som Hoff og Widerøe, og de satt sammen i bakerlaugets styre. Sønnen Edvard tok over bakerforretningen i 1890 og drev trolig fram til han døde i 1923.

Grendahl gården
Gården ble i mange år kalt Grendahlgården. Grendahl & Minsaas startet bilforretning her i 1938. Minsaas trakk seg ut i 1942 og bedriften fikk navnet Grendahl Auto. Bedriften hadde agenturert for Dodge og Leyland og fra 1949 Volkswagen. De flyttet til Tyholt i 1957.

Tor Ivar Holm bodde her 54-61 : Sier at han bodde i denne gården og at gården ble revet i forbindelse med at  trikken skulle gå ned Prinsens gate i stedet for Munkegata. Her var Johnsen som drev med hatter. Elset arbeidsklær og Sørensen røkeri.

Skradikveita
Tidligere veit fra Prinsensgate til Geitveita som opprinnelig var en del av Gamle Sandgade. Tidlig på 1700 tallet utgjorde den et tverrløp til Geitveita og ble regnet som en del av denne. Senere på 1700-tallet var veita kjent som Nannoveita eller Nalloveita, muligens oppkalt etter kobberslager Peder Nall. Veita fikk etterhvert navn etter en svenn ved Sukkerhuset; Johan Henrich Schradich bodde her før han ble gårdeier i 1777. Den tidligere eier av denne gården het Gjertrud Pedersdatter, og hun må ha vært byens første kvinnelige lærerinne. Hun livnærte seg ved å undervise barn i lesing.

Veita forsvant på 1950 tallet for å gi plass til kommunens administrasjonsbygg og Sentralbadet

Kilder:
Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg.
Historiske Trondheim ved Jan Erik Slind og Tor Ivar Holm.
Veitene, Aktietrykkeriet i Trondhjem

25.08.2020

Les også