HISTORIE Kvilhaugen

HISTORIE Kvilhaugen

I 1893 ble Kvilhaugen Gård eget bruk, stykket opp fra General von Kroghs gård – Blussuvoll gård. Hovedhuset ble satt opp i 1820. Eiendommen hadde den gangen 63 mål dyrket mark og gikk helt ned til Kristiansten Festning. i 1920 ble det solgt jordstykker til Kringkastingen og til Berg Arbeidskirke.

Hjalmar Østerås var tredje og siste generasjon som drev Kvilhaugen gård på tradisjonelt vis. Den siste høyonna ble gjort i 1957. Året etter forlot de siste kyrne gården. Strinda og Trondheim ble slått sammen i 1964. Den gangen sa politikerne at gården måtte rives, da det ikke var plass til en slik gård i en moderne by. Hjalmar Østerås sa de kunne få jordene, men hjemmet sitt ville han bo i. Han fikk viljen sin og bodde på gården til han døde i 1987.

I 1988 fikk gården status som bevaringsverdig bygning. Restaurantdriften begynte først med selskapsdrift i hovedhuset. Fjøset ble etterhvert kro og selskapslokale. I 2006 ble lokalene restaurert, og det ble lagt til rette for selskapslokaler også i 2. etasje på låven. Proviantgruppen har stått for driften av restauranten siden 2000. Vi tok over gården i 2008 og restaurantdriften blir i dag ivaretatt av Kvilhaugen Gård AS.

HISTORIE Søndre gate 11

HISTORIE Søndre gate 11

Oppført av Hans Geelmuyden til bolig etter julebrannen i 1813, i 1815. Opprinnelig 2 sidefløyer og tverrfløy mot Krambodgaten. Men man har grunn til å tro at kjelleren er eldre. I 1709 ble «grund med paastaaende grundmurede kelder » solgt. At det er den nåværende hvelvkjeller må anses som sikkert. Det er et vindu mot nord i kjelleren hvor det nå er gjenbygd av naboeiendommen, i tillegg til at kjelleren ligger noe skjevt i forhold til gata. Dette stemmer bedre overens med situasjonen før reguleringen i 1681. Da skal Brejerveita ha ligget langs nordsiden av eiendommen. Det er grunn til å tro at dette er en av de eldste kjellere i byen.

Fra 1882-1937 holdt Trondhjems Brandforsikringsselskab, senere Trondhjems Forsikringsselskap AS til her (eier).

HISTORIE Søndre gate 7 og 9

HISTORIE Søndre gate 7 og 9

Søndregt. 7 ble bygget i 1814 og Søndregt. 9 i 1820. Tidligere holdt Trondheim Realkreditbank til i nr. 7 og Strinda kommune hadde sine lokaler i nr. 7 fra 1873-1913. Dessverre ble disse gårdene skadet i den meget omtalte «bybrann», natt til 30. juli -2004. Takkonstuksjonene ble delvis ødelagt, deler av 2. etg. utbrent, røykskader og vannskader i 1. og 2. etg. Men fasadene var intakte og det gode været og rask riving bidro til rask utlufting og opptørking, så vannskadene ble minimalisert.

HISTORIE Sommergården

HISTORIE Sommergården

Sommergården også kalt Svaneapoteket, er et av Trondheims store trepalèer.

Hoffagent og apoteker Otto Sommer kjøpte i 1770 flere små eiendommer som senere skulle bli tomta der Sommergården står i dag. I 1774 rev han flere mindre trehus før han begynte byggingen i 1775. En pådriver for prosjektet var Sommers kone Hanna, født Meincke, som var datter av en av byens rikeste kjøpmenn.

Gården stod ferdig i 1777 og var da en av byens største og arkitektonisk mest utsmykkede bygårder.

Gården ble bygget som en kvadratisk bygning med en 28,7 meter lang hovedfløy mot Kongens gate, og med en sidefløy i samme stil på 24 meter mot torgets nordøstre kant. Den hadde høyere grunnmur, større etasjehøyde og flottere inngangsparti enn for eksempel Hornemannsgården, som var oppført på den andre siden av gaten noen år tidligere. Gården ble bygget med seteritak og midtgavl, hovedinngangen ble utsmykket med to toskanske søylepar og en lav attika.

Interiørmessig hadde gården opprinnelig en gjennomgående midtgang med en stor stue på hver side. Den største dagligstuen var på over 70kvm, og var utsmykket med håndmalte scener på tapet, basert på scener fra Josefs historie.

Da Sommer døde i 1792 tok Hanna hånd om gården til hun døde i 1832, 104 år gammel.

Gården ble da solgt til apoteker Christian Fredrik Møllenrop som eide Svaneapoteket, byens andre apotek. Svaneapoteket flyttet hit i 1835 etter en ombygging, hvor det senere har hatt tilhold. Under ombyggingen ble seteritaket omgjort til et enklere valmtak, mens vinduene som opprinnelig hadde en frodig utforming ble byttet til fordel for en enklere og renere variant av empire.

Den neste store ombyggingen ble ikke gjort før 1935-36. Arkitekt Erling Gjone ledet arbeidet hvor de blant annet senket gulvene i første etasje og rev den høye trappen ut mot Kongensgt. Innvendig ble gården modernisert i 1973.

Gården tilhørte de forskjellige apotekerne fram til 1970, da den ble overtatt av Trondhjems Sparebank. De ville rive og bygge nytt, men møtte heftig motstand og solgte til Norges Samemisjon i 1974. Apotekerdriften fortsatte i byggets første etasje.

Den 29.juli 1983 ble Sommergården vedtatt fredet, og i 1996 ble de hvite ytterveggene malt i en lys okerfarge på lik linje med de andre trepaleene.

Sammen med EC Dahls Eiendom tok vi over gården i 2007. I samarbeid med fylkesantikvar ble gården rehabilitert i 2010-11.

HISTORIE Olav Tryggvasonsgate 51

Historie
Olav Tryggvasonsgate 51

Bakergård
Olav Tryggvasons gate 51 var en bakergård i mange år. Innenlandshandler og kremmer Ole Sandberg på Bakklandet eide og leide ut til sin sønn baker Oluf Sandberg i 1837. Eiendommen ble solgt  i november dette året til bakermester Mortinus Colberg, som tar borgerskap som baker i 1840. Han ble vognmann i 1850, og solgte gården videre til bakermester Oliver Wold. (pris 2 100 spd.)  Baker Oliver Wold ble et kjent navn i byen, og som bakerfamilie var de på høyde med navn som Hoff og Widerøe, og de satt sammen i bakerlaugets styre. Sønnen Edvard tok over bakerforretningen i 1890 og drev trolig fram til han døde i 1923.

Grendahl gården
Gården ble i mange år kalt Grendahlgården. Grendahl & Minsaas startet bilforretning her i 1938. Minsaas trakk seg ut i 1942 og bedriften fikk navnet Grendahl Auto. Bedriften hadde agenturert for Dodge og Leyland og fra 1949 Volkswagen. De flyttet til Tyholt i 1957.

Tor Ivar Holm bodde her 54-61 : Sier at han bodde i denne gården og at gården ble revet i forbindelse med at  trikken skulle gå ned Prinsens gate i stedet for Munkegata. Her var Johnsen som drev med hatter. Elset arbeidsklær og Sørensen røkeri.

Skradikveita
Tidligere veit fra Prinsensgate til Geitveita som opprinnelig var en del av Gamle Sandgade. Tidlig på 1700 tallet utgjorde den et tverrløp til Geitveita og ble regnet som en del av denne. Senere på 1700-tallet var veita kjent som Nannoveita eller Nalloveita, muligens oppkalt etter kobberslager Peder Nall. Veita fikk etterhvert navn etter en svenn ved Sukkerhuset; Johan Henrich Schradich bodde her før han ble gårdeier i 1777. Den tidligere eier av denne gården het Gjertrud Pedersdatter, og hun må ha vært byens første kvinnelige lærerinne. Hun livnærte seg ved å undervise barn i lesing.

Veita forsvant på 1950 tallet for å gi plass til kommunens administrasjonsbygg og Sentralbadet

Kilder:
Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg.
Historiske Trondheim ved Jan Erik Slind og Tor Ivar Holm.
Veitene, Aktietrykkeriet i Trondhjem

HISTORIE Olav Tryggvasonsg

HISTORIE Olav Tryggvasonsgate 16

Olav Tryggvassonsgt 16 er en flott trebygning som ble bygd etter brannen i 1841. I 1879 kjøpte Anders Dahl huset, og familien Dahl har drevet tekstilhandel her fra 1880 helt fram til 1967. I perioden 1967-1988 leide Steen og Strøm huset. I takt med tiden la de plater utenpå den fine gamle trefasaden.
Vi overtok gården fra familen Dahl i 1995 og har gitt den den opprinnelige fasaden tilbake.

HISTORIE Grendahlgården

HISTORIE Grendhalgården

Bakergård
Olav Tryggvasons gate 51 var en bakergård i mange år. Innenlandshandler og kremmer Ole Sandberg på Bakklandet eide og leide ut til sin sønn baker Oluf Sandberg i 1837. Eiendommen ble solgt  i november dette året til bakermester Mortinus Colberg, som tar borgerskap som baker i 1840. Han ble vognmann i 1850, og solgte gården videre til bakermester Oliver Wold. (pris 2 100 spd.)  Baker Oliver Wold ble et kjent navn i byen, og som bakerfamilie var de på høyde med navn som Hoff og Widerøe, og de satt sammen i bakerlaugets styre. Sønnen Edvard tok over bakerforretningen i 1890 og drev trolig fram til han døde i 1923.

Grendahl gården
Gården ble i mange år kalt Grendahlgården. Grendahl & Minsaas startet bilforretning her i 1938. Minsaas trakk seg ut i 1942 og bedriften fikk navnet Grendahl Auto. Bedriften hadde agenturert for Dodge og Leyland og fra 1949 Volkswagen. De flyttet til Tyholt i 1957.

Tor Ivar Holm bodde her 54-61 : Sier at han bodde i denne gården og at gården ble revet i forbindelse med at  trikken skulle gå ned Prinsens gate i stedet for Munkegata. Her var Johnsen som drev med hatter. Elset arbeidsklær og Sørensen røkeri.

Skradikveita
Tidligere veit fra Prinsensgate til Geitveita som opprinnelig var en del av Gamle Sandgade. Tidlig på 1700 tallet utgjorde den et tverrløp til Geitveita og ble regnet som en del av denne. Senere på 1700-tallet var veita kjent som Nannoveita eller Nalloveita, muligens oppkalt etter kobberslager Peder Nall. Veita fikk etterhvert navn etter en svenn ved Sukkerhuset; Johan Henrich Schradich bodde her før han ble gårdeier i 1777. Den tidligere eier av denne gården het Gjertrud Pedersdatter, og hun må ha vært byens første kvinnelige lærerinne. Hun livnærte seg ved å undervise barn i lesing.

Veita forsvant på 1950 tallet for å gi plass til kommunens administrasjonsbygg og Sentralbadet

Kilder:
Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg.
Historiske Trondheim ved Jan Erik Slind og Tor Ivar Holm.
Veitene, Aktietrykkeriet i Trondhjem

HISTORIE Verftsgata

HISTORIE Verftsgata 4

Ørens Mekaniske Værksted og Jernstøberi ble grunnlagt av Edvard Olsen i 1884, og har siden vært en vital del av bybildet. De begynte med å reparere skip, men allerede i 1890-årene bygde de små dampbåter. I 1896 etablerte de et støperi, som bl.a produserte ovner.

I 1900 ble det konstruert en opphalingsslipp for vedlikehold og reperasjoner av skip. I denne perioden sysselsatte verkstedet 122 mann. I 1906 ble bedriften omdannet til et aksjeselskap, som i 1929 ble overtatt av Ilens Skibsværft. I 1961 overtok Ila og Lilleby Smelteverker verkstedet, som nå var spesialisert på bygging av fiskefartøyer. Bedriften ble nedlagt i 1987. Siden overtok Nedre Elvehavn, som solgte til oss i 1996.

Vi har rehabilitert eiendommen fra produksjonslokaler til kontorlokaler.

HISTORIE Huitfeldtgården

HISTORIE Huitfeldtgården

Huitfeldtgården ble bygd for Ivar og Herman Huitfeldt i årene 1898-1900. Et storslagent bypalè i franskpreget nyrennessanse, planlagt for stor selskapelighet. Huitfeldtbrødrene var store forretningsmenn i skog, gruver og og mye annet og ville skaffe seg et hus med to leiligheter når de skulle bygge Kjøpmannsgata 14. Axel Guldahl var arkitekt og murmester Cristian Cristensen satte opp huset. Ivar bodde i 1. etasje, men da broren flyttet til København, flyttet han opp til 2. etasje hvor Trondheims mest berømte balkong finnes. Det var på denne balkongen avdøde konsul Ivar Huitfeldt talte til folket som sto pakkende tett i Kjøpmannsgata. Han talte om sakførerne i Trondheim, som etter hans mening hadde for mye og si i bankenes styrer.

Bygningen ble tatt i bruk av tyskerne under krigen.

1. mai 1959 ble eiendommen kjøpt av jernbaneorganisasjonene for kr. 375 000,-. Siden har den vært «Jernbanefolkets Hus» fram til november 2009, da vi tok over sammen med Trond Brekke.

HISTORIE Carl Johansgate 3

Historie
Carl Johans gate 3

Gården besto opprinnelig av Gjelvangveita 1, Gjelvangveita 3 og Carl Johansgt. 3.
I 1907 ble bottenveita, som gikk fra Gjelvangveita og inntil Søndre gate 20, bygd igjen slik at Gjelvangveita 1 ble forbundet med Olav Tryggvassonsgt. 16. i 1913 ble det bygd en murbygning der den opprinnelige smia i Carl Johansgt. 3 sto. Den ble forstørret med en sidebygning i 1993 og botnveita ble da helt lukket. A. Dahl eide eiendommen og her drev de fabrikk for luer, undertøy, arbeidstøy og skjorter, skredderverksted og buntmakerverksted.

Blogg: Historien om stjerna på taket.